Mai ble den ultimate sommermåneden, om man ser bort fra brannfaren og slitne varme dyr. Her er til og med en del hosta igang med å blomstre, og for første gang står de to klematisene side om side og blomstrer på likt. Det er så fantastisk å oppleve denne varmen etter den grusomme sommeren vi hadde i fjor. Da var det regnværsrekorder i fleng, i år er det gamle varmerekorder som slås. Jeg tar det som en selvfølge at resten av sommeren blir helt lik. Ønsker meg ikke regnvær, men ser at plantene gjør det. Til og med bjørka som står og sørger for at det ikke skal bli oversvømmelse i hagen pga en “veide” (et lokalt ord for vann som renner under jorden, du finner det ikke i synonymordboka en gang. Send meg gjerne et bedre ord) ser litt trist ut.
Katharos Liv 