Hostafrø

Å så hosta er gøy. En tidkrevende prosess, men spennende fordi ingen blir like morplanten. Veldig mange blir grønne, men innimellom dukker det opp mer spennende ting. Noen hosta er mer interessante å så enn andre, det er faktisk så stor forskjell på dem at du til slutt ikke en gang gidder høste frøene av de som ikke gir deg det du ønsker. Min fascinasjon går mest mot røde hosta, det vil si hosta med røde stengler. Det er mer vanlig å så i Danmark enn i Norge, de har også større utvalg enn oss av hostasorter, men jeg håper at noen skal se muligheten og begynne å så som meg. Kanskje er det allerede noen som er godt igang også her?!

En ting er å få Hosta til spire, det er ikke vanskelig, det tar bare litt tid om du ikke bruker plantelys og god temperatur. En annen sak er venteprosessen etter spiring. Dukker noe spennende opp så må du vente noen år før du vet høyde og om det blir en stabil hosta. Er det interessant kan du registrere den med eget navn. Den delen får jeg heller fortelle om i ett eget innlegg.

Første gang du sår hosta tar du vare på alle frøspirene (kan jo være at de svake frøspirene blir sterke om en uke 🤔), neste gang velger du bort de svakeste plantene. Så, når du er hekta og forstår mer vil du luke ut med hard hånd og sitte igjen med en liten del planter som du syns er spesielle og verdt å vente på. Skal du ta vare på alle hvert eneste år, vil du sitte igjen med så mange at det kjapt blir trangt om plassen.

Jeg lærte mye av Jan Hurup Hansen i 2014, holdt på å griiiine da jeg så alle de flotte frøspirene han bare kastet. Fikk med meg litt av det han skulle kaste hjem, og tok vare på ALLE, helt til året etter. Da satt jeg igjen med 5 som jeg valgte å ta vare på videre, hvor kun 1 er spesiell nok til at jeg smiler stort når jeg ser den. Jeg har fått låne bilder av ham for å vise dere hvordan det ser ut når man sår i større kvanta.

Her ser dere hvordan det foregår : foto: Jan Hurup Hansen

I år dukker det opp spennende saker hos meg, det kan se ut som noen få frøplanter får streakede/brokete blad og rødlig stilk. De er så små enda at det er vanskelig å se. Etterhvert vil jeg starte med å fjerne de svakeste plantene, de med bladverk som er mer elsket av snegler enn av oss.

Her er noen av mine spirer: som dere ser er de grønne, men jeg vet hvilke hosta som sto rundt morplanten og krysser fingre og tær for at noen av dem blir røde i stilken.

Sår du for eksempel frø av Hosta “Empress Wu”, vår alles enorme kjæledegge, kan du ikke kalle frøplantene det samme som morplanten. Da bruker vi “Empress Wu” *op. Op står for open pollination, som vil si at du ikke vet hvem faren er. Noen er så avanserte at de krysser mor og far og dermed vet begge foreldre, men her hos meg er det humler og bier som får gleden av å gjøre den jobben.

Jan har holdt på i så mange år at han har fått resultater av jobbingen. Her er bilde av en av mine favoritter- Hanjas Grandfather

Første gang jeg så “Hanjas Grandfather” fikk jeg ett sug i magen av glede. En grønn hosta trenger nemlig ikke bli kjedelig, og det er denne ett godt bevis på 😄

En streaked hosta kan se slik ut ( også en av Jan’s egne)