Gode minner fra barndommen da jeg beundret farmors judaspenger som hun hadde i en stor vase på gangen. Ihvertfall så tror jeg vasen var stor. Pengene som rislet i gangen når det var trekk huskes ihvertfall godt. Dessverre var den tom for frø. Hvorfor den var tom for frø har jeg nettopp lært meg av hagetrollet. Da hun ga meg den store buketten med judaspenger ga hun meg beskjed om at jeg måtte kle av dem selv. Jeg trodde jo hun mente at jeg måtte fjerne de visne bladene, men neida, for å få frem de flotte sølvpengene må du fjerne ytterlaget på begge sider av hver eneste penge. Det tok tid før jeg da lærte meg å lett få dem av, så nå skal dere få oppskriften på det.
Du bøyer fliken/halen til side og får tak i skallet som du drar av, så gjør du det samme på motsatt side. Samle frøene og de løse pengene, du kan få bruk for begge deler 😊
Judaspenger, som like gjerne kunne blitt kalt sølvpenger er en toårig plante. Jeg synes kanskje ikke blomstene er allverdens å se på, men når jeg vet hva resultatet blir til slutt, så skal jeg tåle noen «stygge» blomster mens jeg venter. (Det finnes ingen stygge blomster)
Så frøene direkte på høsten, eller på våren. De er enkle å få til å spire.
Katharos Liv 